Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Sosiale medier i skolen

Lektor ved St.Hallvard videregående skole Lier, Liv Marie Schou, benytter Facebook som læreredskap i undervisningen. Hun har opprettet egne sider på Facebook der det blir lagt ut beskjeder, lekser og aktuelle linker, samtidig som elevene blir oppfordret til å kommentere og diskutere aktuelle saker.

Se klipp fra NRK Førkveld mars 30.03.11

Vi er en gruppe som skal skrive eksamensoppgave i faget Teknologiendring og samfunnsutvikling om hvordan fremme en festival ved hjelp av sosiale medier:

Minimalen er en kortfilmfestival som nå i mars ble arrangert for 23. gang. Festivalen ønsker å være en arena der film, filmskapere og publikum møtes. Hvordan kan man best benytte sosiale medier til å fremme festivalen, nå ut til flere og skape engasjement rundt arrangementet?

Er det noen som har gode tips og ideer? 🙂

Kom gjerne med eksempler på vellykket bruk av sosiale medier til lignende arrangementer.

Social Media Literacy

Måten vi samhandler og kommuniserer på har det siste århundet endret seg radikalt. Vi har gått fra å være et samfunn med informasjonsknapphet til å ha informasjonsoverflod. Hvordan skal man klare å orientere seg i denne informasjonsjungelen? Hvilke kunnskaper og kompetanse trenger man for å kunne ta i bruk den teknologien som finnes på en produktiv og konstruktiv måte?

Sosiale medier gjør det mulig for enhver som ønsker det å publisere sine teorier, tanker og meninger. Det finnes enorme mengder blogger, fora og artikler om alt fra mote til politikk. Når innholdet ikke lengre er kontrollert av en redaktør eller annen med fagkunnskap, hvordan skal man da vite hvilke kilder som er troverdige eller ikke?

Nicolas Carr skrev I 2003 en artikel, IT doesn’t matter , om at IT ikke lengre er et konkuransefortrinn for en bedrift da alle har tilgang på den samme teknologien. Men selv om alle har tilgang på den samme teknologien, så betyr ikke det at alle klarer å utnytte mulighetene de ulike IT vektøyene gir. Om teknologien er nyttig eller ikke kommer ikke an på teknologien, men på kunnskapene til de som benytter den.

Howard Rheingold har lansert begrepet Social Media Literacy om kunnskaper og ferdigheter et menneske i det 21. århundre trenger for å kunne benytte teknologien på en produktiv og konstruktiv måte; hvordan man bruker teknologien og hvordan man bruker hodet sammen med teknologien og sammen med andre mennesker, basert på det grunnleggende prinsippet informed concent, opplyst samtykke.

Sosiale medier er kanaler og plattformer som gjør det mulig å dele informasjon og samhandle med andre mennesker via nettverk som internett eller intranett. Et kjennetegn er at aktiviteten er brukerstyrt og gjerne uformell. Ny teknologi gir oss nye måter å jobbe på, og ved hjelp av sosiale medier kan man innhente kunnskap, dele tanker og ideer og videreutvilke disse ved hjelp av interaksjon med andre brukere.

Eksempler på kjente sosiale medier er :

  • Facebook – Verdens mest populære nettsamfunn med over 500 millioner brukere
  • LinkedIn – Sosialt nettverk primært for næringslivet, har mer profesjonell karakter enn Facebook
  • YouTube – Nettsted der du kan dele videoklipp
  • Twitter – Mikroblogging der man kan sende meldinger på inntil 140 tegn
  • Wikipedia – Leksikontjeneste der brukerne legger inn og oppdaterer informasjonen

Howard Rheingold  anser Social Media Literacy som avgjørende for hvilken betydning Internett vil få på utviklingen framover. Han beskriver i artikkelen Attention, and Other 21st-Century Social Media Literacies fem hovedkomponenter (eller literacies, kompetanser) som inngår i Social Media Literacy, og alle disse fem må fungere sammen for at vi skal kunne snakke om virkelig kyndighet i omgangen med sosiale medier :

1) Oppmerksomhet (Attention)
Rheingold opererer med to typer oppmerksomhet: Søkende oppmerksomhet (Searchlight attention) og fokusert oppmerksomhet (focused attention). Han framhever viktigheten av å lære seg selv å kjenne og bli bevisst på hvilken type oppmerksomhet man bruker og bør bruke i ulike situasjoner.

Hjernen vår blir konstant utsatt for millioner av inntrykk fra sansene våre. Da hjernen ikke klarer å prosessere alle intrykkene har den utviklet et filter som gjør at man til en hver tid bare oppfatter 7 +/- 2 inntrykk. Så når man sitter med PC’en i fanget, ser på TV, snakker i telefonen og gjerne snakker på MSN samtidig, sier det seg selv at ikke alle aktivitetene får samme oppmerksomhet. Man må lære seg å være bevisst sin egen tilstedeværelse og hvordan man fordeler oppmerksomheten.

2) Deltakelse (Participation)
Ved bare det å delta endres du fra passiv forbruker til å bli en aktiv samfunnsdeltaker. Men målet er å forstå deltakelsens retorikk, vite hvordan man kommuniserer synspunktene sine overfor medborgerne på produktivt vis og delta på en måte som gir verdi til andre såvel som deg selv. Ved å delta aktivt i sosiale medier kan du være med og påvirke den verden som omgir oss. En av grunntankene ved demokratiet er at man gjennom en fri og åpen diskusjon skal kunne påvirke beslutninger i samfunnet.

3) Samarbeid (Collaboration)
Å gjøre ting sammen gir generelt mer gjennomslagskraft enn å gjøre det alene. Med de eventyrlige samarbeidsmulighetene de sosiale mediene byr på, er det egenskapene oppmerksomhet og deltakelse som danner grunnlaget for godt samarbeid på nett.

Opptøyene Egypt som førte til president Hosni Mubaraks avgang ble organisert via sosiale medier som Facebook og Twitter. Dette på tross av at myndighetene prøvde å kutte tilgangen til Internett. Et annet eksempel fra her hjemme i Norge er 17 år gamle Magnus Nyborg som fikk Coca-Cola til å produsere Urge på 1,5-liters flaske igjen etter at han opprettet en Facebook-gruppe for å få den tilbake i butikkene.

4) Nettverksbevissthet (Network Awareness)
De tekniske nettverkene støtter opp under menneskets grunnleggende evne til å danne sosiale nettverk. Det har alltid utgjort en vesentlig del av det å være menneske, men i dagens sammenkoblede samfunn er både antallet og variasjonen av folk vi kan kontakte kraftig utvidet. Det gjelder å forstå betydningen av omdømme og hvordan nettets dugnadsmekanisme fungerer (diffuse reciprocity, diffus gjensidighet, innebærer at man bidrar motivert av gevinst på lang sikt). I følge David P. Reed kan nytten av store nettverk, spesielt sosiale nettverk, skalere eksponenielt med størrelsen på nettverket. Jo flere som deltar, jo større er nytteverdien.

5) Kildekritikk (Critical consumption, Crap detection)
Nettverkstilværelsen stiller nye og større krav til oss som lesere i det å skille en god kilde fra en dårlig. Hva eller hvem på nettet er pålitelig eller ikke? Trinn en er å vite hvordan du formulerer det riktige spørsmålet i søkemotoren. Trinn to er å sjekke hvem forfatteren er, hvilke kilder han bruker, og hva andre sier om ham. Siste trinn er å lære å forholde oss til en overflod av informasjon, filtrere og plukke ut hva vi kan tenke oss å bruke nå og senere.

21st century media literacies from JD Lasica on Vimeo.

Det er ikke nok å ha kunnskap om hvordan man benytter teknologien, man må også ha forståelse for hvordan det fungerer. Et eksempel på dette er varaordfører Rita Ormbostad (H) i Aure som skrev denne meldingen på facebook etter at Stella Mwangi vant den norske MGP-finalen i februar 2011: ”Gi mæ sama, isbjørna å moskusa! Æ syns d e d vi ska sæll, å itj at vi har åpne asylmottak!!!!”

Hun hadde nok kunnskaper om teknologien til å opprette konto, delta i det sosial nettverket og publisere meldingen, men manglet forståelse for hvordan sosiale medier fungerer – i form av nettverkseffekter og manglende skille mellom privat og offentlig person.

I ettertid har hun kommet med denne uttalelsen til NRK: ”Nå har jeg blitt klar over hvor langt sosiale medier rekker, og vil være veldig bevisst på det fra nå av. Det har vært en tung dag der jeg har fått mange stygge meldinger.”


 

Mediabedriftenes Landsforening presenterte fredag opplagstallene for 2010. Utviklingen er mer eller mindre lik som for 2009. Abonnement har en relativ stabil utvikling, mens løssalget går sterkt tilbake. Lesertallene viser en sterkere negativ trend enn vanlig

Bransjen sliter med at den avislesende generasjonen er utdøende. Abonnementene blir stadig elder og rekrutteringen blant de unge er lav. I følge Mediabedriftens Landsforening er en av grunnene til at færre kjøper aviser at «Økt nettbruk er en «tidstyv» som slår negativt ut på mye av den andre mediebruken. Dette gjelder særlig yngre mediebrukere»

Den trenden tror jeg er vanskelig å snu. Vi har gått fra et samfunn med informasjonsknapphet til informasjonsoverflod. Teknologien har gjort det mulig for alle som ønsker det å publisere innhold på nettet i kanaler som wikier, blogger, Twitter, YouTube, forum osv. Hvorfor skal folk betale for den «den redigerte pakken» når de enkelt og gratis kan få uendelig tilgang til interessant lesestoff på nettet? Jeg tror stadig flere lesere vil gå vekk fra papiravisen og over til å lese nyheter på nettet hvor de kan være sin egen redaktør og sette sammen innholdet selv ut i fra interesse.

For et år siden skrev Professor Arne Krokan ved NTNU en kommentar i Kapital, Takk for alt Dagbladet. RIP, at hvis ikke Dagbladet tilpasser seg endringen i hvordan folk konsumerer media og forretningslogikken for digitale tjenester, så vil ikke Dagbladet overleve.

Dette gjelder for så vidt alle aviser/mediahus. Dette er organisasjoner som er bygd opp for å lage papiraviser, ikke digitalt innhold. I den digitale økonomien vil prisen på commodities, som publisering av nyheter i dag er, bli presses mot en teoretisk grensekostnad på null og dermed kan man ikke ta betalt for nyheter. Man må heller finne andre foretningsmodeller for å tjene penger. Det er ikke godt nok og bare å digitalisere innholdet av papiravisen. Bransjen må tenke nytt og tilpasse seg forretningslogikken for digitale tjenester, og tilby kundene noe mer enn en digitalisert utgave av den redigerte pakken som papiravisen er.

Det handler om hvordan en kan skape merinntekter av ressursene en allerede har ved å knytte dem til andre produkter og tjenester. Eksempel på dette er Bergens Avisen som har inngått et samarbeid med Japan Photo som gir deg muligheten til å bestille bilder som har vært publisert i avisen eller på ba.no. Bergens Tidende har gjort tilsvarende med FotoKnudsen og lar deg bestille bilder, plakater osv i fra en rekke «blinkskudd», som de kaller det, som de har tatt i løpet av årene. Dette synes jeg er en spennende kobling og har alt benyttet meg av tilbudet.

E-post - snart avleggs?

Nå for tiden er det få som kan tenke seg en arbeidshverdag uten bruk av e-post, men man skal ikke lengre tilbake i tid en til midten av 90-tallet at e-post ble vanlig i norske bedrifter.  I VG sin nettutgave på fredag kunne man lese om IT-gigant vil avskaffe epostAtos Origin, som er et av Frankrikes største selskap og Europas tredje største selskap innen IT-tjenester, har satt seg som mål om å avskaffe e-post innen 3 år.

Grunnen til dette er at de mener at volumet på e-post har blitt for stort, man bruker alt for mye tid på lesing og svaring på e-post. Ledere bruker mellom 5 og 20 timer i uken på dette og mottar gjennomsnittlig 200 e-poster om dagen. I følge en pressemelding sier Atos Origin-direktør Thierry Breton at dette forurenser arbeidsmiljøet og trenger seg inn i det private liv. De ønsker å reversere denne utviklingen og mener at fremtiden er sosiale medier.

Dette er i tråd med hva vi lærer i faget Teknologiendring og samfunnsutvikling, som jeg tar ved NTNU. Ny teknologi fører til nye måter å jobbe på og samhandle på, og organisasjoner må endre arbeidsprosseser og tankesett for å henge med i utviklingen. 

Jeg synes det er et ambisiøst mål. Utfordingen er å endre dagens prosesser og tankesett og ta i bruk mulighetene som finnes. Jeg tror nok de kan klarer å endre kulturen internt, men hva med samabeidspartnere? Er de så store at de kan kreve endring hos disse også? Eller er det naturlig at utviklingen vil gå denne veien?



Bergens Tidende har en interessant kronikk, Den gemene hop, om hva som får folk til å legger fra seg saklighet, takt og tone når de kommenterer blogger. Hvorfor blir folk så vulgære og driver regelrett mobbing på nettet? Er det mangel på forståelse? Eller kanskje misunnelse på andres popularitet? Eller er det avstanden til mottaker som gjør det? Man slipper å se mottaker i øyene, slik at responsen ikke er direkte synlig. Eller er det muligheten til å være anonym? Ingen vet hvem du er og du slipper å stå for det du sier.

Jeg tror det er en kombinasjon av ting. Avstanden og anonymiteten er nok noe av grunne. En slipper å stå til ansvar for uttalelsene sine. En annen grunn er mangle på digital dannelse og kompetanse. En må lære seg normer og regler for oppførsel på nettet. Lære forskjellen på yttringsfrihet og personangrep. Vite at det er de samme lover og regler som gjelder der også.  Men noen mennesker mangler evnen til empati og forstålese for normal skikk og bruk. Disse vil nok ikke slutte å være vulgære selv om må oppgi sitt fulle navn eller om de har fått opplæring i digital dannelse.

Hva mener du er grunnen?

Fremveksten av sosiale medier er i dag enorm. I følge Gary Hayes sosiale media counts blir det i det sekund jeg skriver opprettet 12 nye blogginnlegg, 10 208 kommentarer på Facebook og sendt 1250 Twitter meldinger. Mange av disse av barn og unge.

sosiale media counts

 

Selv om det er innført aldersgrenser på nettsamfunn som Facebook o.l er det enkelt å forfalske alderen sin, så mange barn har opprettet seg profiler til tross for dette. Mediatilsynets Trygg Bruk-rapport om barn og mediebruk fra 2010 viste at 80 % av deltakerne hadde vært innom et nettsamfunn som Nettby, Facebook og Twitter i løpet av den siste uken. Er de unge i dag i stand til å forstå konsekvensene av bruken av sosiale medier og eksponeringen på nettet? Kan de få problemer med å få seg jobb i fremtiden på grunn av blogg innlegg og bilder de har publisert på internett da de var yngre? Er de klar over at det de publiserer enkelt og raskt kan distribueres videre på nettet? At f. eks bilder en legger ut på nettet kan bli spredt videre uten for din kontroll og dermed forsatt være tilgjengelig på nettet selv om du sletter den opprinnelige kilden?t

Mange barn og unge blir utsatt for mobbing på nettet. En av Norges mest populære bloggere, Voe, valgte å slutte å blogge på grunn av den negative oppmerksomheten hun ble utsatt for. I følge Mediatilsynets undersøkelse mente over en tredjedel av barna at det er lettere å si noe stygt om andre på nett enn ansikt til ansikt. Hvorfor det? Er det fordi barna ikke har tilegnet seg kunnskaper og holdninger om hvordan man bør oppføre seg på nettet? Samtidig så mener åtte av ti barn at stygge kommentarer gjerne oppleves like ille eller verre når de forekommer skriftlig på nett enn ansikt til ansikt.

Hvem skal lære barn og unge hvordan man bør «oppføre seg «på nettet? Hvis foreldrene ikke forstår hva barna driver på med og ikke har begrep på teknologien eller hvordan man skal forholde seg til den, hvem skal da ta seg av opplæringen? Barn og unge i dag ligger langt foran både foreldre og lærere når det gjelder bruk av internett og sosiale medier. Så hvordan skal barn og unge i dag erverve seg denne kunnskapen?

Et tiltak for å øke den digitale kompetansen og dannelse hos barn og foreldre er kampanjen Bruk hue!  Mediatilsynet, Røde Kors, Telenor og Barnevakten har gått sammen om en kampanje mot digital mobbing og ønsker med denne kampanjen å sette fokus på tema, forebygge digital mobbing ved å øke kunnskaper og gjøre foreldre og barn mer bevisste.


%d bloggers like this: